Hyttefeltbeskrivelse

Copyright © All Rights Reserved

Hvor er Åsenstranda?

Åsenstranda hytteområde

 

1.Hvor er Åsenstranda?

 

Åsenstranda er et 50 dekar stort område av gårdsbruket Åsen i Horten kommune. Området ligger 90 km sør Oslo, drøyt 40 km fra Drammen. Ta av i Kopstadkrysset på E 18 og følg fylkesvei 310 mot Horten i 3 km – og deretter 400 m på nyopparbeidet vei. Regulert badestrand, kyststi og 350 m strandlinje står til disposisjon

 

2.Historien bak området.

 

Vestfoldkysten har siden tidlig på 1900 tallet vært et populært feriemål. Den søndre delen av fylket kjennetegnes av viker og øyer, holmer og svaberg. Nordover i fylket endres landskapet slik at fritidsbebyggelse mer blir liggende på utsiktstomter i vest og nordvestevendte skråninger. På 1950 tallet var pågangen etter hyttetomter stor og markedet lite regulert. Den som kjente en gårdbruker, kunne for en billig penge får bygslet seg en sjøtomt for all framtid. Etter at staten og fylkeskommunene grep inn, ble det i Borre kommune (Horten) i 1968 lagt strenge restriksjonen for slik virksomhet. Fra tidlig på 1980-tallet måtte områdene være regulert for å kunne utvikles videre.

 

Grunneieren på Åsen gård hadde et aktuelt område og utarbeidet en reguleringsplan for nye hytter i et område med 15 eksisterende hytter. Den ble godkjent i 1981.

 

Planen ble ivaretatt i kommunens arealplan inntil nye eiere, Gunn Henny og Gjermund Aasen, i 2009 begynte å vurdere om det ikke snart var på tide å få planen fram fra skuffen. Retningslinjene for fritidsbebyggelse hadde forandret seg mye på 28 år. Planen måtte bygges opp på nytt og ble i 2013 vedtatt med 17 nye tomter, åpne friområder og områder som er fredet fordi undersøkelser viste at her lå det steinalderboplasser for 6000 - 7000 år siden.

( Nøstvedtkulturen)

 

Arbeidet med å etablere renseanlegg, vann- og avløpssystem og veier startet i 2014, og tomter ble lagt ut for salg i 2016.

 

 

 

 

Dettte er Åsenstranda hyttefelt

Kartet viser det 50 mål store regulerte området og et 20 mål stort område i vest som er regulert til landbruk, natur og friluftsliv (LNF) i vest. Strandlinjen innenfor kartområdet er på 450 meter.

Grunneier ønsker å gjennomføre salget at tomter over flere år. Noen tomter vil derfor holdes utenfor årets salg.

Tomt 10 og 11 er ikke klargjort for salg.

KULTURMINNER FRA STEINALDEREN

 

Ved en arkeologisk registrering foretatt av Vestfold kulturarv i august 2012 ble det gjort funn som viser at de påviste lokalitetene ligger i et veldig interessant område sett i forhold til steinalderforskning. I tidsperioden 1960 -1970 ble det gjort arkeologiske utgravinger ved et mesolittisk boplassområde i Frebergsvik, 330 m syd for Åsenstranda. Boplassen som ble gravd ut i perioden 1969 -1971 viste et rikt funn av materiale tilhørende Nøstvedtkulturen, 7000 til 4800 f. Kr.

 

På Åsenstranda ble det registrert 3 bosettings/aktivitetsområder som ligger på 3 forskjellige høydenivåer: Nivå 1: 60-65 m, Nivå 2: 45- 49 m, Nivå 3: 35 -45 m. Dette kan bety at området har vært bebodd i lang tid og at bostedene har flyttet seg nedover i området etter hvert som vannstanden har sunket/terrenget har hevet seg. Ved prøvestikk ble det gjort 31 funn av flintavslag og flekker som sammen med høyderegistreringene tidfester boplassene til 6000 – 4800 f.Kr. Ved den fullstendige utgravingen i Frebergsvik ca 1970 ble det registrert 14 589 aktuelle funn av flint og andre hard steinsorter, beinfragmenter etc . To «Nøstvedtøkser» og funn som stammer fra nå utdødd fugle- og dyreliv er spesielt interessante. (For eks geirfugl)

 

Om steinalderfeltet noen gang vil bli gravd ut skal være usagt, men det vil helt sikkert i mange tiår bli liggende som en fredet plass i et aktivt område.

 

 

Småhvalfangst i Frebergsvik for 6000 år siden.

Kvitnos er er en hvalart i delfinfamilien. Den kan bli opp til 3 m lang og veie ca 350 kg. I Frebergsvik kunne det i steinalderen komme inn flokker med kvitnos. De var lette å oppdage. Åsenstranda lå på det ytterste neset mot fjorden. De som bodde her, oppdaget delfinene først. Da sendte de beskjed til naboene og rodde ut i de uthulte trestammene sine. Med åreplasking og rop ble delfinene jaget innover i en av de trange vikene lengst sør. Noen svømte opp på land og ble sittende fast. Andre ble stukket med spyd fra båtene som kom til. Når en kvitnos ble fanget hadde steinalderfolkene mat i lang tid. Det er ikke kvitnos i Frebergsvik nå, men flokker med niser kan være innom – hobbyfiske etter makrell, sei, ørret og andre fiskeslag er populært.

 

Sel finnes fortsatt i Frebergsvik.. I steinalderen gav den skinn, spekk, kjøtt og bein. Selskinn var nyttig til klær, til teltduk, båter og oppbevaringsposer. Spekk ble smeltet til olje som gav lys og varme. Det kunne også smøres på kroppen som beskyttelse mot kulde. Hvis man blandet olje med et fargestoff, fikk man den tids sminke.

 

Av funn som er gjort i Frebergsvik kan vi finne ut at her levde det oter, rev og forskjellige alkearter , bl.a. geirfuglen som nå er utdødd. Fjorden var rik på fisk og snøre og garn var da som nå gode fangstredskaper, Skjell var en nyttig næringskilde. Blåskjell finner vi fortsatt langs strendene

Klimaet var noe mildere enn i våre dager. Det er anslått at 19-20 grader var gjennomsnittstemperatur i juni. Vinterstid kunne gjennomsnittstemperaturen være ca 2 kuldegrader i de kaldeste månedene.

Steinalderfolkene på Åsenstranda var ikke ivrige jegere. De bodde i strandlinja og sjøen var deres spiskammer. De likte ikke å ferdes i den tette skogen.

Arkeologene mener at jordbrukskulturen kom til våre deler av landet ca 4000 år før Kr. Utgravinger og funn på nærliggende områder tyder på at fiske og fangstfolkene etter hvert gikk over til å leve i bedre boliger og skaffe seg sikrere utkomme ved å dyrke maten de spiste – i tillegg til fangst og fiske.